Karl Henrik er i dag en av Norges største juletreprodusenter.
I 2020 solgte han hele 13 000 trær fra egne utsalgssteder og til engrokunder.
Det er med andre ord få som kan kunsten å dyrke fram de flotteste juletrær slik som han.
Hvor mange år det har tatt for treet å vokse seg akkurat passe stort og fint til å få selveste hedersplassen i stua?
Det er ikke gjort i en fei! Når trærne plantes er de kun 15 centimeter høye - og det tar hele ti år før de er klare til å bli solgt som juletrær.
MØT JULETREKONGEN
FRA ØVRE EIKER

Tekst og foto:
Trude Wermskog Stormo
På Skjøl gård i Vestfossen har det vært gårdsdrift siden slutten av 1800-tallet. Her har det vært både melkekyr og kornproduksjon, men i 1995 etablerte Karl Henrik Hals Eiker Juletreskog, og de første juletrærne ble plantet. I 2010 ble all matjord på gården omdisponert til juletreproduksjon, og i dag er han blant de ti største juletreprodusentene i landet.
– Jeg ønsket å jobbe med gård på heltid, og det kunne jeg ikke hvis jeg kun skulle drive med korn – til det er gården for liten. Derfor falt valget på juletreproduksjon. Jeg er skogbruker og har vært veldig interessert i skog fra jeg var liten gutt. Jeg stortrives med jobben og høydepunktet er å selge trærne i desember. Jeg legger mye stolthet i det jeg presenterer for kundene mine, sier han.
Plastkonkurrenten
De norske juletreprodusentene har én stor utfordrer – og det er plastjuletreet.
– Plasttrærne er helt klart en konkurrent, men samtidig merker både jeg og mange av mine kollegaer i bransjen at mange som har prøvd plasttre nå ønsker ekte vare. Det tror jeg henger sammen med både tradisjon og økt miljøbevissthet – særlig blant den yngre generasjonen. Jeg tror det naturlige juletreet vil overleve, sier han og legger til:
– Det tar hele ti år å dyrke frem flotte juletrær. Vi må derfor tenke langt frem. Hvor mange trær skal vi plante hver sommer? Hvordan vil verden se ut i 2031?
Slottet på kundelisten
Eiker Juletreskog tilbyr tresortene Norsk gran, Normannsedelgran og Fjelledelgran. Karl Henrik forteller at de selger cirka 60 prosent edelgran og 40 prosent «vanlig» norsk gran. Han selger både små trær og virkelig store trær til både offentlige og private kunder. Totalt i 2020 solgte han hele 13 000 trær fra eget salg og til engrokunder. I 2020 leverte han til og med 20 trær til det kongelige slott i Oslo.
– Det var en stor ære.
Selv velger han og familien norsk gran.
– Tradisjonen tro setter vi opp treet på lille julaften, og vi pynter det med hjemmelaget og tradisjonell pynt. 13. januar tar vi det ut. Stadig flere ønsker å få opp treet tidligere enn det vi gjør, så i fjor var vi på plass på utsalgsstedene allerede 5. desember.
På Skjøl gård kan du også merke et tre og selv hugge det ned når det er ferdigvokst.
– Det er ikke noe vi har markedsført i stor grad, men det er fullt mulig å komme hit å gjøre det.
"Jeg legger mye stolthet i å produsere flotte juletrær"
Full fart året rundt
Sommeren er den travleste tiden for juletrebonden.
– Ja, da skal det plantes nye trær, og vi må luke, gjødsle og klippe trærne slik at de blir tette og får riktig form. Folk flest vil ha slanke trær, og for å få trærne slik kundene ønsker må vi forme hvert enkelt tre. De første årene må de små trærne også vannes jevnlig. Jeg har to faste sesongarbeidere som hjelper meg med arbeidet. Når salgssesongen nærmer seg starter jobben med å hogge, pakke og transportere de ferdigvokste trærne til utsalgsstedene. Desember er den koseligste tiden på året. Det er da vi skal vise frem og selge de fine trærne vi har dyrket frem. I januar og februar er det roligere dager, men da bruker jeg mye tid på rydde skogen vi også driver.
Ikke alle trærne kommer gjennom nåløyet for å bli juletre. De som ikke kan selges og de som blir til overs etter juletresalget blir til flis.
– Det gir en god følelse å vite at det vi produserer kan gjenvinnes.

På sommeren må trærne klippes slik at de får den rette formen. Foto: Privat

Den travleste tiden for juletrebonden er på sommerhalvåret. Da skal det plantes nye trær, lukes, gjødsles og klippes. Det å være juletrebonde er med andre ord en fulltidsjobb - 365 dager i året.
– Hva er ditt beste juletreminne?
– Det er fra jeg var liten. Det var jo ikke juletreproduksjon på den tiden, og jeg husker godt at vi selv hugget juletreet fra egen skog. En gang kom far hjem fra skogen med ei stor gran – altfor stort til å være et juletre inne. Han hogde av toppen på grana, og jeg husker at jeg synes det ble det flotteste juletreet jeg noen gang hadde sett.

Glem ikke fuglene! Eiker Juletreskog selger også egenproduserte julenek.
Juletre med personlighet
Årets høydepunkt for juletrekongen fra Vestfossen er selve juletresalget. På utsalgstedene får han hjelp av både familie og venner, og de gjøre alle sitt ytterste for å finne det perfekte treet til både faste og nye kunder. Du har kanskje sett Karl Henrik og selgerne hans på et av hans faste utsalgssteder i Hokksund eller på Konnerud? Fra tidlig i desember står de klare for å hjelpe familier med å finne det perfekte juletreet.
– Vi solgte de første trærne i 2001 – og noen kunder har kommet fast hvert år siden da, forteller han.
– Mange vil jo ha perfekte trær, men er det noen som ser etter litt «rare» trær også?
– Ja, noen ønsker faktisk trær «med personlighet» som de kaller det. For noen år siden hadde en av juletreselgerne mine en kunde som hadde funnet seg et flott tre. Ved en nærmere titt på det oppdaget de at stammen hadde en skikkelig krok eller bøy. Selgeren sa at hun kunne finne seg et annet med rett stamme, men det var hun ikke interessert i. Hun likte det jo tross alt godt. Selgeren foreslo at hun kunne sette en nisse på kroken. Hun likte ideen, og det morsomme er at året etter kom hun tilbake og spurte etter et tre med bøy på stammen. Det var juletrenissens plass. Dessverre kunne vi ikke hjelpe henne med det, men vi fant et fint tre likevel.
Her er Karl Henriks stelletips
1. Akklimatiser treet slik at det gradvis tilvennes inneklimaet. Sett det gjerne i en garasje eller kjeller i et døgn slik at det sakte tiner opp dersom det har vært frosset. Fjern emballasjen slik at greiene blir rettet ut.
2. Sag en tynn skive av rotenden (2–3 cm) før du setter treet i juletrefoten. Et friskt kutt åpner ledningsnettet i treet slik at det får transportert vann til nålene.
3. Kvae kan blokkere vannopptaket i rotenden – og føre til at treet tørker ut og begynner å drysse. For å forhindre dette kan du bruke varmt vann, inntil 65 grader, ved første vannfylling slik at ledningsvevet i rotenden ikke «kvaer igjen».
4. Etterfyll jevnlig med friskt vann.
5. Bruk en juletrefot med stor vannbeholder. Da trenger du ikke fylle på vann så ofte og treet ditt står stødig.
6. Unngå å plassere treet for nærme varmekilder.