Hanne-Lene Dahlgren (36) sa opp en trygg og fast jobb som analytiker i Oslo for to år siden for å satse alt på å spre vegetarentusiasme. Fra kjøkkenbenken hjemme i Lier tryller hun frem de lekreste plantebaserte retter og målet er klart: – Det er å jobbe for å redusere Norges kjøttkonsum med 30 prosent innen 2025, sier hun.

 For å klare det må vi redusere tilbake til den mengden kjøtt vi spiste i 1989. I dag spiser hver enkelt nordmann i snitt 51,6 kg kjøtt i året (tall fra Animalia for 2019). Kun tre prosent av oss definerer seg som vegetarianere – 1 prosent som veganere. Så hvordan snu vanene og få flere til å spise mer grønt? Hanne-Lenes plan er klar:

– Det er å inspirere folk til å teste ut digg, enkel og rask mat basert på planter. Jeg prøver å unngå begrep som vegansk og vegetarisk, fordi jeg ikke vil putte folk i bås. Det er ikke så viktig hva man kaller seg – jeg vil spre grønn matglede og vegetarentusiasme gjennom gode smaker, sier hun og legger til:

– Ved å skape vegetarentusiast som et begrep – uten faste rammer – kan jeg nå ut til flere. Det eneste kriteriet er at du digger vegetarmat. Du kan godt spise både kjøtt, fisk og egg hvis du vil, men du etterstreber å spise mye vegetarmat fordi du synes det er skikkelig godt. Ved å gjøre det tror jeg det er enklere å få med folk uten at de føler at de MÅ slutte med noe. Vær vegetarentusiast én gang i uken hvis du vil det. Det er holdningen som teller. En vegetarentusiast vil lese hva som finnes av vegetarretter på en restaurantmeny, selv om de kanskje ender opp med noe annet.

Størst i Norge
På kort tid har Hanne-Lene bygget opp Norges største vegetarprofil. Hun er bestselgende forfatter bak to kokebøker, driver eget forlag, lager ukentlig egen podcast om klima og fremtidens matglede, har hatt eget program på Matkanalen og en Instagram-konto med hele 34 tusen følgere. Interessen for plantebasert mat ble vekket en sommerkveld for noen år siden.

–  Jeg har spist mye kjøtt og fisk i mitt liv. Endringen skjedde etter en middag her hjemme med min veganske venninne Anne. Hun tryllet frem en nydelig middag av det vi hadde i kjøleskapet. Mannen min og jeg ble inspirert, og vi startet med å spise vegetarisk fem dager i uken. Etter tre uker glemte vi oss bort og hadde frivillig spist vegetarisk i syv dager på rad. Siden da har vi ikke sett oss tilbake. Vi fant stadig nye smaker, ingredienser og retter. Vi følte oss lettere i kroppen og var mindre trøtte etter middag. Det er syv år siden.

Mammaperm og kokebok
Hovedkvarteret for alle prosjektene er familiens hjem på Nøste i Lier. Her bor hun sammen med mannen Anders og deres to sønner. Den første kokeboken til Hanne-Lene ble til i 2018. Da var hun hjemme i mammaperm med sin andre sønn. Planen var gå tilbake til jobben som analytiker i Google etter endt permisjon, men slik ble det ikke. Hun sa opp jobben for å jobbe videre med å påvirke flest mulig til å prøve kjøttfri mat. Hun måtte jo sørge for at budskapet ville nå ut til så mange som mulig.

– Saken var blitt for viktig til å gi seg idet boken kom ut. Planen var å ta ett år uten lønn for å jobbe for å spre vegetarentusiasme, og deretter få meg en jobb relatert til bærekraft.

Slik ble det ikke. Hanne-Lene jobber fortsatt med å spre vegetarentusiasme og kokebok nummer én ble en suksess. I april 2020 startet hun Entusiast Forlag for å eie mer av prosessen, og i november i fjor kom kokebok nummer to. Også den har blitt en salgssuksess.

– Det har gått over all forventning og kokeboken ble nominert til Årets kokebok 2020.

Hjelp fra testfamilier
I kokebøkene sine har hun brukt testfamilier for å finne ut hva folk liker og ikke. I den siste kokeboken var hele 300 familier med og sa sin mening. Hun ville være helt sikker på at rettene ville falle i smak hos de fleste.

– Det er ikke de som allerede spiser plantebasert som er de viktigste å høre fra. Det er de som ikke er vegetarentusiaster enda jeg vil overbevise gjennom fristende og lekker mat. Det er ikke vanskeligere å lage vegetarmat enn kjøttmat. Det handler om å lære seg noen nye retter på samme måte som du en gang lærte de rettene du lager i dag.

– Kokebøkene inneholder oppskrifter for alle måltider og anledninger. Men hvordan er det mulig å finne på alt når du ikke er utdannet kokk?

– Jeg leser mye om mat og jeg ser mye mat. Jeg fyller opp kjøleskapet med det vi bør spise og lager mat basert på det. Jeg eksperimenterer, og ingrediensene er verktøyene jeg bruker til å skape et smaksbilde jeg har lyst på. Jeg har alltid med tre farger –

da blir det også varierte næringsstoffer. Topping er også viktig! Det gir en fin finish og det ser lekkert ut. Man blir jo alltid glad av mat som ser fristende ut.

Grønne Lier
Hun skryter av hjemkommunen og koser seg med det at hun enkelt kan skaffe kortreiste råvarer.

– Jeg elsker å stikke innom Grøntbua på Gilhus og jeg kjøper urter fra Blomster-Svein ved siden av Krydderhagen. Og så er det jo eplegårder og jordbærgårder overalt. I tillegg har besteforeldrene mine her i Lier både blåbær, epletrær og plommetrær i hagen. Der er vi ofte i sesong.

– Opplever du at det er et bedre tilbud for deg på kafeer og restauranter enn tidligere?

–  Det kommer seg, særlig i Oslo. I Lier og Drammen har vi mye å gå på. Men ta en tur til To søstre på Lierstranda. De har av og til mine retter på menyen i kafeen sin og er flinke til å fremheve det grønne.

For helsen, dyrene og miljøet
Hun forteller at det hele startet med at bedre helse var hovedfokus, men at fokuset og motivasjonen ganske raskt dreide seg enda mer om dyrevelferd. Hun fikk også øynene opp for hvordan dagens matproduksjon påvirker miljøet.

– Alle rettene i den nyeste kokeboken er klimamerket og har et klimaavtrykk under en halv kilo CO2e per porsjon. Det er svært lite. Til sammenligning er et gjennomsnittlig måltid i Norge på 1,7 kg/CO2e per porsjon. En normalt stor biff (200 g) har et avtrykk på nesten seks kilo.

Hanne-Lene legger ikke skjul på at det tidvis stormer når man står midt i en debatt om det å endre matvaner og matkultur.

– Jeg begynner å bli tykkhudet og må tåle noen kommentarer, men heldigvis er de fleste tilbakemeldinger veldig hyggelige. På en måte skulle jeg ønske at jeg slapp å jobbe med dette. Det er så altoppslukende. Jeg skulle gjerne hatt en fast jobb, vært ansatt og hatt alle fordelene det gir. Men jeg ser nesten på det som en borgerplikt å spre budskapet om at grønn mat er både næringsrikt og digg!