Dyrehold i boligselskap
Det hevdes til tider at det ikke lenger er mulig å ha forbud mot dyrehold i boligselskap. Dette er ikke riktig, men det er nok ikke til å legge skjul på at å håndheve et slikt forbud har blitt vanskeligere enn tidligere.
Står det ingenting i husordensreglene eller andre steder om forbud mot dyrehold, er dyrehold i utgangspunktet tillatt. Da blir det desto viktigere å sette opp regler for godt dyrehold.
Men mange boligselskap, først og fremst blokker og andre tettbebyggelser, har forbud mot dyrehold i husordensreglene sine. Vi vet at det finnes mange ulike meninger og oppfatninger omkring hvordan et slikt forbud skal håndheves. Vi tror derfor det kan være på sin plass å utdype dette ytterligere. Vi tar derfor videre i dette skrivet utgangspunkt i at boligselskapet har helt eller delvis forbud mot dyrehold nedfelt i sine husordensregler.
Det henvises ofte til ”de nye dyreholdsreglene”. Faktum er imidlertid at dagens gjeldende regelverk mht. dyrehold i boligselskap ble innført for snart tjue år siden. Lovtekstene rundt dette som gjelder for alle boligselskap sier at selv om det er vedtatt forbud mot dyrehold i boligselskapet, kan bruker av boligen holde dyr dersom gode grunner taler for det, og dyreholdet ikke er til ulempe for de øvrige brukere av eiendommen.
For det første fastslås det her at boligselskapet kan ha et forbud mot dyrehold i husordensreglene. Det er altså ikke fritt fram for hvem som helst til å skaffe seg dyr i boligselskap der dette i utgangspunktet ikke er tillatt. Loven åpner riktignok for en temmelig vid grad av dispensasjon mot forbudet ved å introdusere ”gode grunner” som dispensasjonsvilkår.
Uansett er det viktig å ha klart for seg at det er styret som har den daglige myndigheten i boligselskapet, og det er styret som også må vurdere innkomne søknader om dyrehold. For det skal søkes styret om dispensasjon. For styret er det da viktig å vurdere hver enkelt søknad om dyrehold konkret, og foreta en avveining om hvorvidt dette kan være til ulempe for de andre beboerne. En slik saksbehandling må nødvendigvis ta litt tid, og ingen kan kreve eller forvente at styre tar stilling til søknader på stående fot, noe vi av og til opplever at eiendomsmeglere eller potensielle kjøpere tror.
En må nok likevel innse at dersom det ikke finnes særlige ulemper for de øvrige beboerne, skal det ikke mye til for at vilkåret om gode grunner for søkeren er oppfylt.
Vi understreker likevel at dersom styret kommer til at disse særlige ulempene for de øvrige er større enn de gode grunnene som søkeren oppgir for seg selv, så vil det fremdeles være korrekt av styret å avslå søknaden om dyrehold.
Et totalforbud mot dyr i boligselskapet på generelt grunnlag derimot, vil ikke la seg gjennomføre. Der styret mener at ulempene for de øvrige ikke framstår som vesentlige, anbefaler vi at søknaden godkjennes og at det utarbeides noen enkle og klare regler for godt dyrehold som dyreeieren forplikter seg til å følge ved anskaffelse av dyret og som settes som en forutsetning for godkjennelsen.
Uansett om boligselskapet tillater dyrehold, eller har gitt dispensasjon etter søknad, er det viktig å ha klart for seg at dyreholdet omfattes av generelle regler om sjenanse overfor de øvrige beboerne. Sjenerende dyrehold kan komme inn under kategorien ”vesentlig mislighold” og i ytterste konsekvens føre til at dyreeieren mister sin rett til å bo i boligselskapet.
Heldigvis ser vi at fornuftige styrer, ansvarsbevisste dyreeiere og hyggelige naboer sammen bidrar til at de aller fleste boligselskapene slipper disse opprivende konfliktene.