Hvem har ansvar for overvann?

Klimaendringer med økende mengde ekstremvær og utbygging og fortetting som øker andelen tette flater innebærer økende utfordringer med overvann. Overvann har stort skadepotensiale, og for boligeiere er det viktig å påse at eiendommens overvannshåndtering er forsvarlig.

Linda Boldvik - Fulford Pettersen & Co

Linda Boldvik, spesialist på eiendomsrett, enterprise og tvisteløsning

Vi opplever en økning i henvendelser som knytter seg til skader som følge av overvann med påfølgende tvister om hvem som har ansvaret for mangelfull overvannshåndtering. Som boligeier er det viktig å være oppmerksom på hvilket ansvar man har for overvannshåndtering på egen eiendom, samt hvilket ansvar som tilligger naboer og offentlige myndigheter.

Utgangspunkt; eier har ansvar for å etablere en forsvarlig overvannshåndtering

Slik lovgivningen er i dag er den enkelte grunneiers ansvar knyttet til bebygde eiendommer. Naturlig avrenning som følge av områdets topografi må den enkelte grunneier finne seg i. Ved inngrep i slik naturlig avrenning, samt ved planlegging og gjennomføring av byggetiltak, stilles det krav til at eier og andre ansvarlige påser at bortledning av overvann ivaretas på en forsvarlig måte.

Dette innebærer at det er krav til drenering med bortledning av overvann for å hindre skader på egen bolig, herunder er det også krav til at bortledningen av overvannet gjøres på en forsvarlig måte. Mange kommuner har konkrete krav til overvannshåndtering i reguleringsplaner, slik at kravene kan variere mellom de forskjellige kommunene. Et fellestrekk er at det er et økt fokus på å håndtere overvann lokalt, herunder unngå tette flater slik at overvann i størst mulig grad infiltreres på egen grunn.

Dersom overvannet skal bortledes må eier påse at dette gjøres på en forsvarlig måte, herunder ikke er til ulempe for den som vannet ledes til. Overvannshåndteringen vil være del av byggesøknaden og hva som er forsvarlig avgjøres av kommunen i det enkelte tilfellet. Eventuell bortledning av overvann skal helst gjøres til åpne vannveier slik at vannet i størst mulig grad håndteres lokalt. Alternativet vil være å lede vann til kommunens hovedledning. Kommunene tillater sjelden at private aktører kobler seg på kommunens overvannsledninger da kommunene gjerne har dårlig kapasitet på ledningsnettet. Slik tilkobling må derfor avklares med kommunen.

Ansvar for anlegg som håndterer overvann

Som del av overvannshåndteringen kan det bli nødvendig å etablere et anlegg for oppsamling eller transport av vann, dette vil typisk være sluk, kummer og overvannsledninger. Den enkelte som eier denne typen anlegg er ansvarlig for å påse at anlegget har tilstrekkelig kapasitet samt ivareta vedlikehold slik at anlegget ikke tettes. Slike overvannsanlegg kan både eies av private og det offentlige, og uavhengig av eierskap vil i utgangspunktet de samme reglene gjelde for den enkeltes ansvar for ivaretakelse av anlegget.

Ansvar for vassdrag

Utgangspunktet er som nevnt at hver enkelt grunneier har ansvar for forsvarlig håndtering av regnvann som faller på egen eiendom. Samtidig innebærer terrengvariasjon og topografi naturlig avrenning av vann, og hver enkelt må som nevnt finne seg i å tåle slik naturlig avrenning innenfor det avrenningsområdet man er en del av.

Rent overvann kan ledes til åpne bekker dersom man påser at bekken har tilstrekkelig kapasitet slik at avledningen ikke medfører ulemper for andre. Dersom det går en naturlig bekk over eiendommen vil grunneier som et utgangspunkt ha plikt til å holde denne åpen, og eventuelle vassdragstiltak må gjøres slik at de er til minst mulig ulempe for naboer og andre. Dette innebærer at eier har et strengt ansvar dersom det gjennomføres tiltak i vassdrag, og dette må planlegges på en forsvarlig måte.

Som grunneier er du ansvarlig for forsvarlig håndtering regnvann på egen eiendom

Mangelfull overvannshåndtering kan gi grunnlag for erstatningsansvar

Dersom det oppstår skader som følge av sviktende overvannshåndtering vil den som påføres skader på nærmere vilkår kunne kreve erstatning fra den ansvarlige. Avhengig av hvilken type anlegg og tiltak det er tale om gir lovgivningen ulike grunnlag for erstatning, f.eks. naboloven, forurensningsloven eller vannressursloven. Et fellestrekk er at erstatningsansvaret er utpreget objektivt, det vil si at anleggseieren bærer risikoen for skade som påføres omgivelsene uavhengig av om det kan påvises en klanderverdig opptreden.

Den typen skader som påføres som følge av manglende overvannshåndtering oppstår gjerne over lengre tid, og det er viktig å være oppmerksom på at eventuelt krav foreldes i henhold til foreldelsesloven. Eventuell foreldelse byr gjerne på utfordrende vurderinger både av når skaden oppsto og når rettighetshaveren ble oppmerksom på skaden.

Ved ekstraordinær nedbør som regnes som force majeure (dette vil si en ekstraordinær hendelse utenfor partenes kontroll) kan ansvaret i enkelte tilfeller lempes. Dette er avhengig av en skjønnsmessig vurdering av blant annet anleggets kapasitet, hvor ventelig hendelsen anses å være og kvaliteten på vedlikehold, slik at det vurderes om opptredenen alt i alt anses for å være forsvarlig.

Det skal også nevnes at det som følge av klimaendringene har vært et økt fokus på overvannshåndteringen de senere årene, og lovverket er under stadig endring. Regelverket er fragmentert, og ansvarsbildet er ikke helt avklart for alle sakstyper.

Det overordnede utgangspunkt er at den enkelte eier har et forholdsvis strengt ansvar for å planlegge og ivareta eiendommens overvannsløsning. For å unngå og påføre andre skade og på denne måten bli erstatningsansvarlig, må den enkelte grunneier ha et særlig fokus på å sikre at regnvann og smeltevann ivaretas på en god måte.