Usikker på hva du burde ha i buffer? Hva du eier og hvilken livssituasjon du befinner deg i, avgjør størrelsen på bufferkontoen.
Tekst og bilde: Sparebanken Øst
Gode sparevaner gir deg gevinst. Det er ved å spare at du kan sikre deg den fremtidige boligen, drømmeferien eller den viktige bufferen.
Det kan være vanskelig å komme i gang, så her får du litt hjelp på veien med gode sparetips fra Anette Green, avdelingsbanksjefen for Drammen i Sparebanken Øst.
Sparing til buffer er noe du bør sette høyt oppe på prioriteringslisten, både langsiktig og kortsiktig. Det er også en viktig post når du setter opp eget budsjett og spareplan.
For hva gjør du om vaskemaskinen ryker? Eller bilen må en ekstra tur på verkstedet? Har du satt av noen kroner til dette eller blir det dypdykk i sparepengene?
– Med fast sparing til en bufferkonto, kan du betale uforutsette utgifter uten at det går altfor mye utover hverdagsøkonomien.
En buffer er rett og slett oppsparte midler som kommer godt med når det plutselig kommer en regning eller en utgift som ikke er forventet, sier Green.
Hvor mye bør man ha i buffer?
Om man skal sette et beløp for hvor mye man bør ha i buffer, er dette avdelingsbanksjefens anbefaling, men hun legger vekt på dette kun er et anslag.
Student - ca. 10.000 kroner
Som student trenger du penger i bakhånd til for eksempel tannlege, en høy strømregning og kanskje litt ekstra om telefonen eller PC-en må fornyes.
Forsikring: Frende Ung – Da har du én forsikring som dekker det aller viktigste; reise, innbo og ulykke. Det kan spare deg for uforutsette utgifter om uhellet er ute.
Ung voksen i etableringsfasen - ca. 25.000 kroner
Som nyetablert har man kanskje ikke råd til den nyeste boligen eller bilen. Det kan bety utgifter til oppgradering, vedlikehold og reparasjonskostnader.
Forsikring: Uføreforsikring – i denne perioden er det ekstra viktig å sikre inntekten om du skulle bli rammet av sykdom eller en ulykke.
Barnefamilie - ca. 50.000 kroner
Bor i rekkehus eller enebolig og har kanskje to biler. Det krever vedlikehold og kan by på større utgifter. Med barn i huset er det mer slitasje på innbo. Alle har gjerne hver sin skjerm, som fort kan gå i gulvet.
Forsikring: Innboforsikring og reiseforsikring – Med barn i huset kan det fort skje at noe blir ødelagt hjemme eller ute på tur. Da er det viktig å sikre seg om noe skulle skje. Det er også viktig med barne- og ungdomsforsikring med tanke på sykdom og ulykke.
Størrelsen på bufferkontoen bør sees i sammenheng med livssituasjonen din
Eneforsørger - ca. 30.000 kroner
Dette er en mer sårbar husholdning, som ofte har høyere utgifter enn en familie med to inntekter. En buffer er derfor ekstra viktig og bør prioriteres.
Forsikring: Uføreforsikring – når økonomien er avhengig av én inntekt, er denne forsikringen et sikkerhetsnett om noe skulle skje. Her bør man også prioritere å forsikre barn mot sykdom og ulykke.
Voksne/pensjonister uten barn - ca. 40.000 kroner
Har ofte en variert bo- og livsstil, så her er det mer sprik i hva man trenger som buffer. Mange har bodd i samme bolig en stund, og den kan ha behov for vedlikehold eller oppgradering. Det er ikke uvanlig å ha to biler og flere har hytte. Det kan derfor dukke opp flere uforutsette utgifter på de større tingene man eier. Dette er også en periode hvor man bruker mer penger på helse, som for eksempel tannlege.
Kom i gang med buffer
– En god start er å kartlegge økonomien din. Hva bruker du penger på i løpet av en måned? Ta en titt på de siste måneders forbruk og se hvor pengene dine tar veien, tipser Green.
For å få oversikt kan det lønne seg å sette opp et budsjett. Da er det også lettere å se hvor mye du kan sette av til uforutsette utgifter – og hva du kan sette av til mer langsiktig sparing.
Green har fire gode tips for hvordan man setter opp et godt budsjett.
Fire tips for et godt budsjett:
- Kartlegg inntektene: Skaff en fullstendig oversikt over alle inntektskildene dine. Dette inkluderer lønn, eventuelle stipender, og andre inntekter som leieinntekter eller freelance-arbeid
- List opp utgiftene: Dette inkluderer alt fra husleie og strøm, til mat, transport, og underholdning. Ikke glem mindre, men likevel viktige utgifter som kaffe, strømmetjenester eller hobbyrelaterte kostnader
- Balanser budsjettet: Målet er å sikre at inntektene dekker utgiftene, og helst at det blir noe igjen til sparing. Dette kan være en utfordrende prosess, men det er her budsjettets sanne kraft kommer til syne. Noe du kan kutte ned på, kutte ut eller stramme inn?
- Gå gjennom budsjettet jevnlig: Økonomiske situasjoner endrer seg. Dette gir deg muligheten til å tilpasse deg nye forhold, som lønnsøkninger, uforutsette utgifter eller endringer i livssituasjonen
Generelt anbefales det å ha to til tre månedslønner oppspart som buffer, men dette varierer veldig fra person til person.
– Men alder og livssituasjon er avgjørende. En student trenger mindre fordi man gjerne har mindre forbruk og mindre gjeld. Har du hus og barn, så trenger du noe mer dersom noe skulle skje i hverdagen, forteller Green.
Det kan være en smertefull læring dersom man ikke har en buffer. En EU-kontroll på bilen kan bli flere tusen kroner dyrere enn forventet. Da ryker feriepengene, og man forstår at en bufferkonto er noe man virkelig trenger.
Nå er tiden for bufferkonto
Har du ikke en bufferkonto allerede, vil rådet være å starte med én gang. Det er bedre å ha en bufferkonto man ikke trenger, enn plutselig å trenge en bufferkonto man ikke har. Dette er spesielt sant i en hverdag hvor økonomien allerede er stram for mange.
Og trenger du hjelp til å få oversikt – snakk med en rådgiver. I Sparebanken Øst kan rådgiverne hjelpe deg med dette og se hvilke kontotyper som er riktige for deg og din økonomi. Rett og slett en god sparringspartner for å få hverdagsøkonomien på stell. For skulle det dukke opp en uforutsett utgift, er det en stor trygghet å ha en buffer i bakhånd.
Få gode betingelser og hjelp på veien
NBBOs medlemmer får gode betingelser på lån og sparing, og en personlig kunderådgiver som hjelper deg med å gjøre de riktige prioriteringene for din økonomi.
