En utfordrende budsjetthøst
I løpet av de neste månedene vil våre rådgivere sende ut nærmere 450 budsjettforslag til borettslag og sameier i Drammensregionen. Forvaltningsrådgiver Elin Grønvold legger ikke skjul på at årets forutsetninger er tøffere enn hun har opplevd tidligere.
– Vår viktigste rolle er å være en rådgiver og en støttespiller for styrene, og gjennom budsjettforslaget skal vi bidra til at de gjør gode vurderinger rundt borettslagets eller sameiets økonomi, slik at de sikrer en forsvarlig drift, forklarer hun.
Det innebærer blant annet at styret må sørge for at det kreves inn nok felleskostnader til å dekke løpende faste kostnader og vedlikehold av bygningsmassen.
– Budsjettet er det viktigste styringsdokumentet et styre har. De må sørge for at inntektene står i stil til kostnadene, noe som har en direkte innvirkning på den enkeltes økonomi, siden inntektene i borettslag og sameier kommer fra andels- eller seksjonseierne, forklarer Grønvold.
Av denne grunn er det ikke så rart at styrene ønsker å holde felleskostnadene lave, men i en økonomi, hvor alle kostnader øker, kan det vise seg å bli en vanskelig øvelse.
– En av de store fordelene med å bo i lag er at man deler på kostnadene. Det gir både stordriftsfordeler og gunstige avtaler. Ser man for eksempel på en vanlig felleskostnad i et borettslag, vil man se at den blant annet inkluderer bygningsforsikring, kommunale avgifter, bredbånd, vedlikehold, renter og avdrag på lån, forklarer hun.
Dette er kostnader som alle boligeiere uansett må betale, men i et borettslag eller sameie er det styret som må ta ansvaret for at det er dekning på kontoen den dagen regningen kommer.
– Når vi utarbeider forslaget tar vi utgangspunkt i en rekke økonomiske forutsetninger som vi henter fra sentrale kilder, slik som Norges Bank og Statistisk sentralbyrå. Og som de fleste nå kjenner til, så er ikke bildet som tegnes for 2023 så veldig positivt for lommeboka.
Øker på alle områder
Dette vil merkes spesielt godt i borettslag med høy fellesgjeld, men også sameier, som tradisjonelt sett ikke har noen fellesgjeld, vil måtte regne med en økning i felleskostnadene fra nyåret.
– Det som gjør situasjonen ekstra krevende i år er at prisene øker på alle områder. Konsumprisindeksen nærmer seg syv prosent og byggekostnadsindeksen er nå på nesten ni prosent. Dette er indekser som har direkte innvirkning på varer og tjenester som et boligselskap er avhengig av, forklarer forvaltningsrådgiveren.
Dermed er de økonomiske forutsetningene for å få budsjettet i balanse for 2023, tøffere enn Grønvold noen gang har opplevd tidligere.
– Vi har vært gjennom tøffe perioder tidligere, slik som finanskrisen i 2008 som førte med seg en kraftig økning i rentekostnadene. Men aldri tidligere har vi opplevd at kostnadene øker drastisk over hele linja, samtidig, forteller hun.
Bruk tid på budsjettet
Av denne grunn råder Grønvold alle styrer om å sette av ekstra god tid til budsjettarbeidet i år.
– Når situasjonen er som den er, så er det viktig at styret setter seg godt inn i forutsetningene og gjør gode vurderinger på vegne av alle eierne. For med innsikt og kunnskap blir det også enklere å kommunisere med andels- og seksjonseierne.
NBBO sine rådgivere stiller en rekke verktøy til disposisjon, som skal bidra til å gjøre jobben enklere for styret.
– Vi spiller på lag med styret og er opptatt av å gi de et godt beslutningsgrunnlag og god veiledning i budsjettprosessen. Men selve jobben, den er det styret som må stå for selv, understreker forvaltningsrådgiveren.