Digitalt løft for boliglovene
Denne våren har regjeringen arbeidet med permanente endringer i boligbyggelagsloven, borettslagsloven og eierseksjonsloven. Lovforslaget ble vedtatt i Stortinget 11. mars, og er forventet å tre i kraft 1. april.
Endringene fører blant annet til at det nå blir lovlig å avholde generalforsamlinger og årsmøter uten fysisk oppmøte, og at elektronisk kommunikasjon blir sidestilt med papirbasert.
– Det er viktig at lovverket ikke skal være til hinder for at borettslag og sameier kan ta del i den teknologiske utviklingen, så dette er et etterlengtet digitalt løft for boliglovene, sier Unn Hege Nordhagen som er forvaltningssjef i NBBO.
Flere valgmuligheter
Lovendringene fører til at styret i borettslag og sameier får flere valgmuligheter når det kommer til avholdelse av styremøter, årsmøter og generalforsamlinger.
– Når det ikke lenger er et krav om å avholde fysiske møter blir det opp til styret i det enkelte borettslag og sameie hvilken møteform som er best egnet for dem. Samtidig er det viktig at styret sørger for at beboerdemokratiet er ivaretatt, noe som vil si at formen må være tilgjengelig for alle, forklarer Nordhagen.
Nordhagen tror imidlertid ikke at lovendringen vil føre til de store endringene i hvordan årsmøter og generalforsamlinger blir avholdt med det første.
– Mitt inntrykk er at majoriteten av kundene våre ønsker fysiske møter, og jeg tror ikke denne lovendringen vil endre på det i en normalsituasjon. Årsmøtet er jo en viktig møteplass og en viktig arena for å beboerdemokratiet, sier hun.
Kan kreve fysisk møte
Lovverket inneholder også en bestemmelse som gir andelseiere og seksjonseiere anledning til å kreve fysisk møte.
– Det har vært viktig for regjeringen å sikre beboerdemokratiet, så det er lagt inn en bestemmelse om at dersom minst to andels- eller seksjonseiere med til sammen minst ti prosent av stemmene i boligselskapet, kan kreve at møtet skal avholdes fysisk, forteller Nordhagen.
Enklere å kommunisere på e-post
Tidligere var det krav om et forhåndssamtykke for at styrene kunne kommunisere med eierne elektronisk. Dette kravet er nå fjernet fra lovverket.
– Muligheten til å sende e-post til andels- og seksjonseiere uten forhåndssamtykke er kanskje den viktigste endringen i lovverket. Det gir styret anledning til å kommunisere enklere og mer effektivt, og er helt i tråd med tiden vi lever i, forteller Nordhagen.
Hun understreker imidlertid at det fortsatt skal være mulig å velge den elektroniske kommunikasjonsformen bort.
– Lovverket gir alle andels- og seksjonseiere som ønsker å motta informasjon i papirform en rett til å reservere seg mot å motta informasjon på e-post. Det er derfor viktig at styret sørger for å ha systemer for å sikre at dette blir ivaretatt på en god måte, sier hun.
