Hva er felleskostnader?

Hva dekker egentlig felleskostnadene i borettslag og sameier? Det skal vi forklare nærmere her.

Tekst: Kine Myrvold Olsen Foto: Pia Sønstrød og NBBO

Unn Hege Nordhagen er forvaltningssjef hos NBBO.
Unn Hege Nordhagen er forvaltningssjef hos NBBO.

Når man kjøper leilighet i et borettslag eller sameie, må man også regne med å betale felleskostnader. Dette er kostnader som deles mellom alle som bor i borettslaget eller sameiet.

– Felleskostnader er noe hver og en betaler inn til det fellesskapet de er en del av. Alle er med på å dekke kostnadene som genereres i boligselskapet, sier Unn Hege Nordhagen, forvaltningssjef i NBBO.

Hva som er inkludert varierer

Det er tjenester og forpliktelser man gjør i fellesskap som inngår i felleskostnadene, og det kan variere noe.

– Noen boligselskaper har ansatt en vaktmester eller rengjøringshjelp, og kostnaden for disse må dekkes av alle. Samtidig er det enkelte ting alle må ha, som også betales via felleskostnadene, som for eksempel forretningsfører og bygningsforsikringer, sier Unn Hege.

I tillegg inkluderes ofte: Vann og avløp, renovasjon, vedlikehold, driftskostnader, renter og avdrag på felles lån og strøm, og fellesavtaler på internett og TV.

I et sameie får som oftest hver bolig sin egen regning på vann og avløp. Nye sameier har ikke lån, men det kan være behov for å ta opp lån etter en stund. Hvis det skjer, vil alle beboerne få en andel av dette lånet i sameier også.

Når felleskostnadene fordeles i et borettslag eller sameie, er hovedprinsippet at kostnadene fordeles ut fra størrelse på bolig eller nytteverdi. For eksempel: Den med størst bolig betaler mer for bygningsforsikringen. Kostnader til internett, der nytten er lik for alle, fordeles likt.

– Felleskostnader er noe hver og en betaler inn til det fellesskapet de er en del av.

Lager forslag til budsjett

Forvaltningsavdelingen til NBBO bistår med rådgivning rundt felleskostnader på flere måter. På høsten jobber de mye med å sette opp og sende boligselskapene forslag til budsjett for neste år, blant annet for å se om felleskostnadene må justeres fra 1. januar neste år.

– Når vi setter opp disse forslagene, er vi i kontakt med kommune, forsikring og andre aktører for å høre deres forventede utvikling av kostnadene for neste år. I tillegg snakker vi med styrene slik at vi kan legge inn større vedlikeholdskostnader for kommende år inn i vårt budsjettforslag, sier Unn Hege.

Forslagene sendes til styret, og det er styret som endelig godkjenner budsjettet.

Forvaltningsavdelingen lager forslag til budsjett for neste år, som sendes til styrene.

Utfordrende med svingninger i kostnader

Når det er store svingninger i kostnader, slik det har vært for eksempel på strøm og renter de siste årene, er det flere styrer som tar kontakt i løpet av året.

– Det kan være at de har tatt høyde for mindre økning av renter eller lavere strømkostnad i budsjettene sine, og at de ønsker råd rundt om de skal øke felleskostnadene ytterligere  eller bruke av oppsparte midler, sier forvaltningssjefen.

Hjelpen fra rådgiverne hos forvaltningsavdelingen vår, i tillegg til gode systemer, gjør jobben enklere for styret, og gir deg som beboer en mer forutsigbar økonomi.

La oss gjøre jobben

For alle som bor i et borettslag eller et sameie er felleskostnadene en viktig del av privatøkonomien. Derfor er vi opptatt av å gi styret gode råd og nyttige verktøy som bidrar til å skape forutsigbarhet rundt felleskostnadene. Det gjør styrehverdagen enklere og gir deg som eier en større økonomisk trygghet.